Denne artikkelen gir ikke noe enkelt ja eller nei på spørsmålet «er stablecoins trygge?». Kildene som er gjennomgått her, beskriver hvordan stablecoins utstedes og dekkes, og hva én amerikansk lov krever av utstederne. De feller ingen dom om hvor trygge de er. Disse opplysningene gir likevel leseren et strukturert utgangspunkt for å tenke gjennom spørsmålet, og artikkelen holder hele tiden grensene for hver kilde synlige.
Hva stablecoins er, og hvordan de er dekket
En rapport fra Den internasjonale oppgjørsbanken (BIS) peker på en tydelig forskjell. Ifølge kapittelet om stablecoins i BIS' årsrapport utstedes de fleste stablecoins av én enkelt, sentral aktør – i motsetning til udekkede kryptovalutaer.
Det samme kapittelet skiller mellom tre hovedvarianter av dekning for stablecoins:
- Kortsiktige eiendeler i offisiell valuta (fiat): dekningen holdes i eiendeler denominert i en statlig valuta.
- Kryptosikkerhet: dekningen består av andre kryptoeiendeler.
- Algoritmiske ordninger: dekningen har form av algoritmiske ordninger.
Navnene på kategoriene er hentet direkte fra BIS-kapittelet. Forklaringene ved siden av gjengir bare hvert navn med enklere ord. Kapittelet, slik det er oppsummert her, rangerer ikke de tre variantene etter hvor trygge de er, og det gjør heller ikke denne artikkelen. Listen viser likevel at «stablecoin» ikke er én ensartet konstruksjon. Et spørsmål om trygghet kan derfor måtte begynne med hvilken variant som ligger bak en bestemt token.
Slik registreres en vanlig innenlands betaling
For lesere som kommer til stablecoins fra kryptoverdenen, kan det være nyttig å vite litt om hvordan tradisjonelle betalinger fungerer. Kapittelet om stablecoins i BIS' årsrapport beskriver en innenlands betaling som tre kontooppdateringer. De gjøres av:
- avsenderens bank,
- mottakerens bank, og
- sentralbanken.
Beskrivelsen er tatt med som bakgrunnsstoff om det tradisjonelle banksystemet. Påstandene som er gjennomgått for denne artikkelen, sammenligner ikke denne prosessen med hvordan overføringer av stablecoins registreres. Leseren bør ikke slutte seg til verken likheter eller forskjeller ut fra dette avsnittet alene.
Er stablecoins trygge etter amerikansk lov? Dette krever GENIUS Act
Ifølge den amerikanske lovteksten på govinfo.gov kan loven omtales som Guiding and Establishing National Innovation for U.S. Stablecoins Act, eller GENIUS Act. Disse reglene hører under amerikansk jurisdiksjon. De er ikke brasilianske regler eller EU-regler, og de bør ikke leses som det.
Tabellen nedenfor oppsummerer kravene som framgår av de gjennomgåtte påstandene:
| Tema | Hva GENIUS Act-teksten fastsetter |
|---|---|
| Hvem som kan utstede | Bare en godkjent utsteder av betalingsstablecoins (permitted payment stablecoin issuer) kan lovlig utstede en betalingsstablecoin (payment stablecoin) i USA. |
| Reserver | En godkjent utsteder av betalingsstablecoins må holde identifiserbare reserver som dekker utestående betalingsstablecoins i forholdet minst 1 til 1. |
| Endring av gebyrer | Gebyrer for kjøp eller innløsning av betalingsstablecoins kan bare endres med minst 7 dagers forhåndsvarsel til forbrukerne. |
| Bank Secrecy Act | En godkjent utsteder av betalingsstablecoins behandles som en finansinstitusjon etter Bank Secrecy Act. |
Loven bruker begrepet «payment stablecoin», og kravene gjelder de kategoriene loven selv definerer. Denne artikkelen tar ikke for seg hvordan loven definerer en betalingsstablecoin, eller hvilke tokens som faller inn under definisjonen.
Et lovkrav beskriver hva en utsteder er pålagt å gjøre. Det er ikke i seg selv noen garanti for at en token vil holde en stabil verdi, eller at innløsninger alltid vil fungere som forventet. Reservekravet over er formulert som en plikt til å holde reserver i forholdet «minst 1 til 1». Denne artikkelen tar ikke for seg hvordan etterlevelsen kontrolleres eller håndheves i praksis.
Straffer og Bank Secrecy Act
Den amerikanske lovteksten på govinfo.gov fastsetter også straffer. Den som bevisst medvirker til brudd på underavsnitt (a), kan ilegges bot på inntil $1,000,000 per overtredelse, fengsel i inntil 5 år, eller begge deler. Påstandene som er gjennomgått for denne artikkelen, beskriver ikke hva underavsnitt (a) inneholder, så lesere som ønsker den detaljen, bør sjekke selve lovteksten.
Den samme teksten behandler en godkjent utsteder av betalingsstablecoins som en finansinstitusjon etter Bank Secrecy Act. Denne artikkelen forklarer ikke hvilke konkrete plikter som følger av det. De detaljene ligger utenfor de gjennomgåtte påstandene.
Denne artikkelen sier ikke noe om når noen bestemmelse trer i kraft.
Markedskonsentrasjon og nettverkskostnader
Ut over de rettslige reglene kan lesere som lurer på om stablecoins er trygge, også se på hvordan markedet er bygd opp. BIS-kapittelet om neste generasjons monetære og finansielle system sier at veksten i stablecoins er konsentrert om de to største: USDT (Tether) og USDC (Circle). Artikkelen oppgir ingen tall for markedsstørrelse, fordi slike tall ikke finnes i de gjennomgåtte påstandene.
Det samme BIS-kapittelet påpeker at Ethereum har hatt høye gebyrer i perioder med stort transaksjonsvolum. Dette gjaldt også etter London-hardforken i august 2021 og sammenslåingen («the merge») i september 2022. Påstandene som er gjennomgått her, knytter ikke disse gebyrepisodene til noen bestemt stablecoin. De nevnes som bakgrunn om transaksjonskostnader i en blokkjedesammenheng, ikke som en konklusjon om hvor trygge stablecoins er.
Historiske episoder BIS minner om
Et kapittel i BIS' årsrapport med historiske eksempler trekker fram flere tidligere episoder:
- Amsterdambanken (Amsterdamsche Wisselbank) ble grunnlagt i 1609 med det uttalte formålet å «check the confusion of coin».
- Fra 1825 til 1858 drev Suffolk Bank i Boston et regionalt clearingsystem for sedler i New England.
- I 1805 førte slaget ved Trafalgar til at det kontinentale Europa ble avskåret fra strømmen av spanske sølvdollar.
Episodene er tatt med her utelukkende som historisk bakgrunn. Påstandene som er gjennomgått for denne artikkelen, sier ikke hvilken lærdom de har for dagens stablecoins, og artikkelen trekker derfor ingen slik forbindelse. Lesere som er interessert i BIS' egen tolkning av denne historien, kan lese kapittelet direkte.
Begrensninger ved denne artikkelen
Denne artikkelen er kun ment som informasjon i opplæringsøyemed. Den er ikke investeringsrådgivning og anbefaler ikke noe produkt, noen utsteder eller noen eiendel. Den omhandler bare de amerikanske reglene som er beskrevet ovenfor, og dekker ikke brasilianske regler, EU-regler eller andre regler. Den vurderer ikke om noen bestemt stablecoin er trygg, eller når noen lovbestemmelse trer i kraft.